Som 21-åring kjørte Ric Johnstone 240 km daglig over de glohete og vidstrakte utkantene av Australia for å arbeide. Som bilmekaniker i Royal Australian Air Force (RAAF) brukte han i 1956 militære kjøretøyer i tjenesten sin i Great Victoria Desert.
Han bodde sammen med 300 andre menn i teltbyen, hvor de spiste biffmiddager som skjeldent innholdt grønnsaker.
Johnstone beskrev sine seks første måneder som å være en fange i en kjedegjengen: - Det var ingen kirke, ingen kvinner, ingen underholdning, ingenting, sier han til National Indigenous Times.
Men seks måneder senere gikk Johnstones problemer fra ondt til verre.
Selv om han forble en bilmekaniker, hadde hans ansvar endret: I stedet for bare å reparere biler var oppdraget nå å frakte britiske forskere rundt idet de overvåket kjernefysiske eksplosjoner.
Johnstone, sammen med 8000 andre australske personell fra hæren, jobbet på Maralinga for den nå beryktede britiske atomvåpen-testprogram.
Deformiteter
Testene kvernet gjennom flere tonn uran og 20 kg plutonium.
Urbefolk, som er berørt, har i tiåret som fulgte klaget over mange deformiteter blant fødte barn.
Johnstones generasjon ble heller ikke spart.
Medlemmer av den australske militære mener de ikke var tilstrekkelig varslet om faren, og gikk inn i forurensede soner iført shorts og t-skjorter.
Deres britiske kolleger gikk beskyttende drakter.
Noen har utviklet kreft og thyroid problemer siden, og den australske regjeringen har gjort svært lite med klagene eller for å kompensere dem.
Bare 2000 av 8000 fortsatt i live i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar